Jeg elsker deg, min skjønne myndighet.
Du er som kneet som gjør hoften vill.
Du er som støtten som gjør hjelpen snill.
Du er befrielse, min kyndighet.
Jeg er et såkorn. Som alene jeg
i verden ingen særlig lykke gjør.
Men om til jord jeg faller og slik dør!
Velsignet, er jeg, kyndighet, ved deg.
Som makt og myndighet er intet to.
For vi er ett når jeg i deg får gro.
Og kornet vil en dag bli høstet inn.
Hvor du er herlig, suveren og fin!
Hvor jeg vil takke for at du er min!
For aldri fant et hjerte bedre sinn!
Viser innlegg med etiketten Jambe. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jambe. Vis alle innlegg
Benkestokk
De benket seg med sverd og stokk,
de ættestore menn.
Nå mente de at nok var nok
og ville ta igjen.
Som bekker de til å var gjort
med kilden ødelagt.
Nå ville de ha utløp fort –
som tenkt og følt, så sagt.
Fra siden trådte kongen inn.
Han mønstret sine menn,
som alle sammen onde sinn
tilkjennega, om enn.
Han viste mot, den konge da,
da møtet slik ble satt.
Men vikingene Fanden ga
og ville ha ham matt.
Da reiste seg en brande brått.
Han ville bygge bro.
Han hevdet sannhet, kort og godt:
På verv skal kjennes tro!
De målte seg ved disse ord,
de menn som klaget, blott.
Og kongen fra sitt store bord
så alt han hadde fått.
Da bøyde selv den konge stor
sitt hode og så ned.
Og mennene som til en bror
ba kongen pent om fred.
Bemyndiget vil mannen stå.
En troende har rett.
Den benkestokk ble lov å få.
Og adlet ble en ætt.
de ættestore menn.
Nå mente de at nok var nok
og ville ta igjen.
Som bekker de til å var gjort
med kilden ødelagt.
Nå ville de ha utløp fort –
som tenkt og følt, så sagt.
Fra siden trådte kongen inn.
Han mønstret sine menn,
som alle sammen onde sinn
tilkjennega, om enn.
Han viste mot, den konge da,
da møtet slik ble satt.
Men vikingene Fanden ga
og ville ha ham matt.
Da reiste seg en brande brått.
Han ville bygge bro.
Han hevdet sannhet, kort og godt:
På verv skal kjennes tro!
De målte seg ved disse ord,
de menn som klaget, blott.
Og kongen fra sitt store bord
så alt han hadde fått.
Da bøyde selv den konge stor
sitt hode og så ned.
Og mennene som til en bror
ba kongen pent om fred.
Bemyndiget vil mannen stå.
En troende har rett.
Den benkestokk ble lov å få.
Og adlet ble en ætt.
Carpe diem
I skoen min fikk jeg en stein.
Og om den nok var gitt,
jeg var i grunnen ikke sein
med å bli steinen kvitt!
Og om den nok var gitt,
jeg var i grunnen ikke sein
med å bli steinen kvitt!
Den Hellige Ånd
Jeg tror jeg er en artig elv.
Jeg røper et takknemlig hvelv.
For regndråpen som hvelvet gir
ved meg en strøm av glede blir.
For himmelen vil ikke blø.
For elven renner ut i sjø.
At bakken heller – det er bra.
Men kraften får jeg hvelvet fra.
I bakken kan jeg gjøre stunt.
Men styrken min gir havet skjønt.
Sånn går nå dagene for meg.
Og sky og hav – de fryder seg.
Jeg røper et takknemlig hvelv.
For regndråpen som hvelvet gir
ved meg en strøm av glede blir.
For himmelen vil ikke blø.
For elven renner ut i sjø.
At bakken heller – det er bra.
Men kraften får jeg hvelvet fra.
I bakken kan jeg gjøre stunt.
Men styrken min gir havet skjønt.
Sånn går nå dagene for meg.
Og sky og hav – de fryder seg.
Det er vel rett
Det er vel rett
å bruke vett
og rett og slett
ty til retrett
når en blir sett
som et portrett!
å bruke vett
og rett og slett
ty til retrett
når en blir sett
som et portrett!
Det å sove bra
Den sover bra som intet får
å tenke på som fortsatt står
som uoppgjort, som noe leit.
Den sover bra som har det greit.
En sover bra som nydelig!
Om du er død som tydelig,
du sover bra om det er stort.
Du sover bra når det er gjort.
å tenke på som fortsatt står
som uoppgjort, som noe leit.
Den sover bra som har det greit.
En sover bra som nydelig!
Om du er død som tydelig,
du sover bra om det er stort.
Du sover bra når det er gjort.
Diagnose
Nå skal vi mot naturen sloss!
Sånn er det blitt å være oss.
En hver skal være annen lik
og da må en fungere slik.
Nå skal en være riktig fin!
Så alle må ha medisin!
Sånn er det blitt å være oss.
En hver skal være annen lik
og da må en fungere slik.
Nå skal en være riktig fin!
Så alle må ha medisin!
Edderkoppens død
En lømmel av en edderkopp
ble lei av brukne nett.
Å lage nett ga den helt opp.
Den tydde til sitt vett.
Jeg blir en kannibal, sa den,
og overtar de nett
som jo står der og blir igjen
når jeg har spist meg mett!
Som sagt, så gjort. En kannibal
den ble, og måltid vant,
helt til den ble for alle mal
og edderkopp forsvant!
ble lei av brukne nett.
Å lage nett ga den helt opp.
Den tydde til sitt vett.
Jeg blir en kannibal, sa den,
og overtar de nett
som jo står der og blir igjen
når jeg har spist meg mett!
Som sagt, så gjort. En kannibal
den ble, og måltid vant,
helt til den ble for alle mal
og edderkopp forsvant!
En sen nattestime
Jeg legger meg en smule sent
i glede over rent og pent.
Og sengen er et hvilested.
Og i den råder bare fred.
Jeg hører faste skritt mot snø,
og tenker: Jeg vil ikke dø!
Jeg kryper sammen, later som
om skrittene av en som kom
til meg var, og at jeg er trist!
Og dynen er mitt skydd mot dom.
Avisbudet – han skulle visst!
Så sovner jeg, med puten øm
som selskap, og går til min drøm.
i glede over rent og pent.
Og sengen er et hvilested.
Og i den råder bare fred.
Jeg hører faste skritt mot snø,
og tenker: Jeg vil ikke dø!
Jeg kryper sammen, later som
om skrittene av en som kom
til meg var, og at jeg er trist!
Og dynen er mitt skydd mot dom.
Avisbudet – han skulle visst!
Så sovner jeg, med puten øm
som selskap, og går til min drøm.
Et vårkvad
Jeg går en tur i vårens ly
og ser på jenter i vår by.
De fleste er nå kåpe kvitt.
De fleste er parate, blitt.
Og mange har fått nye sko.
De står i våren, gjør de jo!
Og ansiktene lyser opp
når sola varmer tynnkledt kropp.
Og alle smiler til mitt blikk
som om det var et blikk de fikk.
Jeg blir så til de grader glad
at jeg må lage dette kvad!
og ser på jenter i vår by.
De fleste er nå kåpe kvitt.
De fleste er parate, blitt.
Og mange har fått nye sko.
De står i våren, gjør de jo!
Og ansiktene lyser opp
når sola varmer tynnkledt kropp.
Og alle smiler til mitt blikk
som om det var et blikk de fikk.
Jeg blir så til de grader glad
at jeg må lage dette kvad!
Fri meg
Jeg kan ikke ansvarlig bli!
Jeg kan ikke en ordre gi.
Som viktig blir jeg bare syk.
En riktig, er jeg. Det, og myk.
Vær snill og skjønn at jeg er gal.
Jeg skulle aldri vært befal!
Som utilregnelig har jeg
forbudt at noe skyldes meg.
Jeg kan ikke en ordre gi.
Som viktig blir jeg bare syk.
En riktig, er jeg. Det, og myk.
Vær snill og skjønn at jeg er gal.
Jeg skulle aldri vært befal!
Som utilregnelig har jeg
forbudt at noe skyldes meg.
Helt vilt
Små barn som ikke skjønner at
de gjenstand, bare, er for hat,
som gråter og fortviler blir
på medisiner satt som gir
at de blir likegyldige
og for sin avmakt skyldige.
Det er en skam! Det er helt vilt!
Det er for sikkert ikke snilt!
de gjenstand, bare, er for hat,
som gråter og fortviler blir
på medisiner satt som gir
at de blir likegyldige
og for sin avmakt skyldige.
Det er en skam! Det er helt vilt!
Det er for sikkert ikke snilt!
Jeg satte dem så vel i brann
Jeg satte dem så vel i brann
og lot dem brenne uten vann
å berge med, de bøker jeg
her sitter og lar more meg.
De kalles sosiologi.
Jeg lot dem brenne opp fordi
de vel kan sprake, kaste lys.
Det kommer an på akt som bys.
og lot dem brenne uten vann
å berge med, de bøker jeg
her sitter og lar more meg.
De kalles sosiologi.
Jeg lot dem brenne opp fordi
de vel kan sprake, kaste lys.
Det kommer an på akt som bys.
Kristen kondisjon
Å ta et bad er ikke leit
for den som synes det er greit.
Litt ovenpå er den som tar
et bad og dermed peiling har.
Å få et bad er heller slik
at kroppen ikke er så rik.
Å få et bad, og ikke ta,
er kristen kondisjon å ha.
for den som synes det er greit.
Litt ovenpå er den som tar
et bad og dermed peiling har.
Å få et bad er heller slik
at kroppen ikke er så rik.
Å få et bad, og ikke ta,
er kristen kondisjon å ha.
Liten så
Jeg er i grunnen liten
når jeg vil være stor,
når jeg vil rå ved viten
og ikke bare tror.
Jeg er i grunnen liten,
og ikke meget svær,
men ikke rare biten,
når jeg er regulær.
når jeg vil være stor,
når jeg vil rå ved viten
og ikke bare tror.
Jeg er i grunnen liten,
og ikke meget svær,
men ikke rare biten,
når jeg er regulær.
Lærdom
Jeg lærte meg i unge år
å aldri stå for noe. Juling får
det mobbeoffer som så gjør.
Jeg lærte det. Sånn var det før.
Men så kom jeg til tro på Gud
og ville være Herrens brud.
Da kunne også jeg stå opp.
Å mobbet bli som det er topp.
å aldri stå for noe. Juling får
det mobbeoffer som så gjør.
Jeg lærte det. Sånn var det før.
Men så kom jeg til tro på Gud
og ville være Herrens brud.
Da kunne også jeg stå opp.
Å mobbet bli som det er topp.
Man feiler
Man mener man må passes på.
Og er det slik, så vil man få
et politi som til det ser,
at menigmannen til det ber.
Da selvsagt mye bedre er
å ikke ha et vondt begjær.
Da slipper man å være blek.
Og livet laget blir en lek.
Og er det slik, så vil man få
et politi som til det ser,
at menigmannen til det ber.
Da selvsagt mye bedre er
å ikke ha et vondt begjær.
Da slipper man å være blek.
Og livet laget blir en lek.
Må barnet det
En hestehov må finnes i en stad!
For ingen annen blomst gjør barnet glad
som hestehoven gjør, der blomsten står
i asfalt og i grus og varsler vår!
Må barnet prise det å være sterk
som hestehoven er, og blomstens verk!
Må barnet få den blomst hvert år å se
og kunne til den lille blomsten le!
For ingen annen blomst gjør barnet glad
som hestehoven gjør, der blomsten står
i asfalt og i grus og varsler vår!
Må barnet prise det å være sterk
som hestehoven er, og blomstens verk!
Må barnet få den blomst hvert år å se
og kunne til den lille blomsten le!
Nemlig
På sykehuset går man att
og fram på gulv med fliser på.
Sånn er det – er det med en fatt.
Og man er opptatt av å gå
slik at man ikke tråkker på
de stripene som mellom går.
Men flisene er alt for små!
Ens sko langt over grensen går!
Så det har man nå klaget på,
ved brev, og med sin stand i sinn.
Man tenker man nå får å gå
i kjempestore trappetrinn!
og fram på gulv med fliser på.
Sånn er det – er det med en fatt.
Og man er opptatt av å gå
slik at man ikke tråkker på
de stripene som mellom går.
Men flisene er alt for små!
Ens sko langt over grensen går!
Så det har man nå klaget på,
ved brev, og med sin stand i sinn.
Man tenker man nå får å gå
i kjempestore trappetrinn!
Abonner på:
Innlegg (Atom)