Jeg tror jeg er en artig elv.
Jeg røper et takknemlig hvelv.
For regndråpen som hvelvet gir
ved meg en strøm av glede blir.
For himmelen vil ikke blø.
For elven renner ut i sjø.
At bakken heller – det er bra.
Men kraften får jeg hvelvet fra.
I bakken kan jeg gjøre stunt.
Men styrken min gir havet skjønt.
Sånn går nå dagene for meg.
Og sky og hav – de fryder seg.