På sykehuset går man att
og fram på gulv med fliser på.
Sånn er det – er det med en fatt.
Og man er opptatt av å gå
slik at man ikke tråkker på
de stripene som mellom går.
Men flisene er alt for små!
Ens sko langt over grensen går!
Så det har man nå klaget på,
ved brev, og med sin stand i sinn.
Man tenker man nå får å gå
i kjempestore trappetrinn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar! ♫♥♪
Den er vel snill og rar. ♫♥♪
Og røper du ditt navn ♫♥♪
så er det intet savn. ♫♥♪