Bekymres ikke

Se på fuglen i luften, hvor Herren den før.
Intet sår, intet høster den. Likevel den
vokser til og blir seg som seg hør, som seg bør.
Er verdien av den som av deg, Herrens venn?

Se på liljen på marken, hvor prektig den står.
Intet gjør, intet spinner den. Likevel den
er kledd opp langt mer praktfullt enn Salomo var.
Mye mer enn for den får Gud ved deg igjen.

Herren vet hva du trenger – Gud kjenner ditt savn,
at du spise og drikke vil trygt i Guds favn.
Vær du ikke bekymret, men vær du ditt navn.
Gud vil se til og stelle med hvert enkelt gavn.

[ Jevnfør Matteusevangeliet 6:25-34 ]

Den vises dom

Uten glede blir verden forferdelig trist.
Det var dommen den vise forkynte, til sist.
Diskutert var da sorgens fortreffelighet.
Det å sørge for noe er Guds kjærlighet.

Da var alvor blitt påpekt som værende liv.
Da var troen blitt fredet som eneste giv.
Og den vise lot smile, og sa det så klart:
Uten gleden på jorden var ingenting rart!

Det er ille

Det forundrer meg noe at fotball er blitt
populært til de grader at det synes gitt
som moralsk interesse for liten og stor.
Det må være fordi man på ansvaret tror.

For en spiller, en trener, en dommer vil all
slags anseelse følge av ansvarets fall.
Det er egentlig sykt. Det er faktisk en skam.
Bare Kristus skal tilbes. Og Jesus er Ham.

Det er når jeg er svak

Det er når jeg er svak jeg vil være av Far.
Det er når jeg er svak jeg er liten og rar.
Det er når jeg er svak min sjels evne vil gro.
Det er når jeg er svak jeg er sterk i min tro.

Var jeg sterk ville årsak effekt alltid gi.
Var jeg sterk var jeg ille, er hva det vil si.
Det er når jeg er svak tro på saken jeg har,
jeg i kjærlighet handler ved sjansen jeg tar.

[ Jevnfør Andre Korinterbrev 10ff ]

Et dikt om sko

Har vi gått mange mil tar vi skoene av.
Og sånn er det ved sangklubbens beinharde krav.
Nok er nok, på et tidspunkt, og da tenker vi
det skal bli helt vidunderlig å komme fri!

Er de gamle og utgåtte, likevel de
tar vi fram som vi har det behagelig i.
Og sånn er det med venner. De vi bruker mest
er de gamle og kjære som passer oss best.

Er de skitne og skjoldete bruker vi krem
uten hensyn til skolisser og til emblem.
Og sånn er det med unger. De krever litt stell.
Om de jamrer og bærer seg, det likevel.

Der er ting her i livet som skjer ganske fort.
Er de vonde og trange så gir vi dem bort.
Og sånn er det med naboer som er for små.
De får prøve et annet sted. Der kan de rå.

Er de lyse og lette så passer vi på
at de ikke på ulendte stier får gå.
Og sånn er det med folk som vi morer oss ved.
Når vi presser oss får ikke de være med.

Når en skolisse ryker, for det kan jo skje,
lager vi en stor knute vi vil plages med.
Og sånn er det med båndet til kjæresten òg.
Er der knute på tråden er en ikke fjåg.

Det er nok mer enn dette. Men dette får bli
hva jeg om et par sko finner riktig å si.
Kanskje intet i verden er viktig som sko.
Hele verden vil jo i de skoene bo!

Etikk og moral

Det å være erklært aktuell
er nok fremmed for kjempestort fjell.
Det å være kan nok bare dal.
Sånn er det med etikk og moral.

Fanget

Står du steilt og standhaftig på ditt,
slik at virkelighet der er blitt,
vil du gå via buskap til kryp.
For den fellen er virkelig dyp.

Det er bedre å finne en venn,
du kan finne blant kvinner og menn,
som bevitner at synet er sant.
Du er fri, fortsatt, som informant.

Fotballspill

Det er ikke nødvendig å få til et mål.
Hva som gjelder, er det å ha lemmer av stål,
og prestere, og slå til, og være på vakt,
og ha spillet på banen og ut i sin makt.

Hva som gjelder, er det å bevise kontroll.
Intet fotballag, lenger, vil spille i moll.
Den er trist, denne holdningen til allslags angst.
Ingen grøde vil dyrkes. Det satses på fangst.

Galskap

Jeg må vite hva er å forholde seg til.
Schizofrene, som meg, uten unntak, det vil,
å få vite hva er å forholde seg til!
I en motsetning finner den gale sin hvil.

Er du månesyk, har du i sola en makt
som gir sinnet ditt ro ved å ta deg i akt.
Og om det skulle glippe, at du er den med,
vil du måtte fortvile, og miste din fred.

Grunnregel

I det midtre vil Satan kontroll
etablere og kreve inn toll.
I det midtre vil Satan ha makt
slik at alle må ta ham i akt.

La ditt ja og ditt nei solitært
være når du tilkjennegir kjært,
sa Vårherre, da hva som er mer
er av han som ei samler, men sprer.

[ Jevnfør Matteus evangelium, 5:33-37 ]

Gud fri oss

Kommunistisk forsamling er bare et spill.
Det er frykten som der rår. En må være snill.
Og det er slik fordi det er folket som bak
en beslutning står. Vedtaket er ikke sak.

Nasjonalsosialismen har samme defekt.
Slikt regime er hån av en manns intellekt.
For en fiende blir den som bare er med
da han vil lyde makten. Der kreves hans ed.

Hjerte og sinn

Hjerte og sinn er i mennesket skapt
ikke for hjerte og sinn å gå tapt.
Det vil de gjøre om de er i strid.
Noe i strid varer bare en tid.

Tenker vi hjerte og tenker vi sinn,
de være rødme i dyrebart kinn.
Sinn være kvinne der hjerte er mann,
slik fyr og flamme og slik ild og brann!

Holdningen min

Jeg får vite at jeg ikke er mye tess
om jeg ikke vil takle bekymring og stress.
Jeg skal være så voldsom, ha alt i min makt.
Jeg skal være en vinner, ta allting i akt!

Men det er ikke artig å være så sterk.
Jeg vil langt heller sørge, og gjøre et verk.
Jeg vil sørge, jeg vil finne ut av min nød!
Herren Kristus er min stimulering, min glød!

Hva jeg savner

Her i livet vi lever jeg savner litt vett,
helt konkret en erkjennelse av å bli sett.
Den som ser hver og en er Vår Herre, vår Gud.
Gud vil se ateister og se sine bud.

Nattens stjerner ser solen som Gud eller som
en alminnelig stjerne som til jorden kom.
Hva jeg ulikt må savne er månen. Den er
solen virkelig, ubestridt, løssluppent kjær.

Høsttanke

Med de vakreste farger til jorden jeg går,
for å oppmuntre frukten, det livet som rår.
Jeg var kledning og skue og prektig som trøst.
Nå er grønnfargen borte. Nå er det blitt høst.

Jeg har smilt hele livet. Det har vært min lyst
helt fra den gang jeg diet ved Moderens bryst.
Jeg har virket og syntes. Det har vært min fryd
helt fra den gang jeg våknet til Faderens lyd.

Nå vil jeg gå til jorden, for jord selv å bli,
være myndighet selv, når et frø settes i.
Jeg tar med meg min oppgave til min misjon:
Lage liv vil jeg gjøre. Det er min visjon!

Kul

Oppi taket mitt henger en lampe så klar!
Det er kuppelen! Den er fantastisk! Den har
intet lys i seg selv. Men, du verden, hvor stor
pæra blir som gir lys om den kuppelen tror!

Den er herlig! Jeg har ikke sett det før nå.
Om jeg kunne den kuppelen hvit skulle få
bli min gave til alle og enhver til jul!
Kjære Gud, hvor den kuppelen faktisk er kul!

Oppmuntringen

Det er virkelig artig å sette i stand.
Men når alt hva du møter er ørkesløs sand
som du renner i uten at der er gehør,
lar du være å komme. Når iveren dør.
Her i Norge har vi intet øye for slikt.
Det å oppmuntre er likevel ikke plikt.

Oppå himmelen

Oppå himmelen skinner en stjerne og blir
et vidunderlig håp slik den lyser og gir
sinnet lyst til å virke – å gjøre et slag.
Sønnen, Kristus, av Herren ble gitt meg i dag.

Han ble gitt meg som oppgave og som misjon.
Og i lyset fra stjernen gir Gud en visjon:
Min misjon, den forklaring, den sannheten søkt,
blir som stjernen på himmelen lysstyrken økt.

Oppå himmelen skinner en stjerne. Den er
meg uendelig vakker, uendelig kjær,
slik den stolt viser styrke og fanger mitt blikk.
Takk, Vårherre, for oppgaven – Sønnen jeg fikk!

Schizofrent

Er du rett, er du gal, ikke sant?
Det var derfor de mislikte fant.
Han var aldri i samfunnet med.
Han forholdt seg til samfunnets sed.

Og sånn er det med en schizofren.
Han er motsatt når han virker pen.
Han er motsatt, og rett eller gal.
Så han kan ikke være befal.

Snill å være

Det å skrive på form synes bleikt
når anstendig å være er veikt.
Men det bryr ikke meg. Jeg er ren.
Og min skapning naturlig og pen.