Høsttanke

Med de vakreste farger til jorden jeg går,
for å oppmuntre frukten, det livet som rår.
Jeg var kledning og skue og prektig som trøst.
Nå er grønnfargen borte. Nå er det blitt høst.

Jeg har smilt hele livet. Det har vært min lyst
helt fra den gang jeg diet ved Moderens bryst.
Jeg har virket og syntes. Det har vært min fryd
helt fra den gang jeg våknet til Faderens lyd.

Nå vil jeg gå til jorden, for jord selv å bli,
være myndighet selv, når et frø settes i.
Jeg tar med meg min oppgave til min misjon:
Lage liv vil jeg gjøre. Det er min visjon!