Hva jeg savner

Her i livet vi lever jeg savner litt vett,
helt konkret en erkjennelse av å bli sett.
Den som ser hver og en er Vår Herre, vår Gud.
Gud vil se ateister og se sine bud.

Nattens stjerner ser solen som Gud eller som
en alminnelig stjerne som til jorden kom.
Hva jeg ulikt må savne er månen. Den er
solen virkelig, ubestridt, løssluppent kjær.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for din kommentar! ♫♥♪ 
Den er vel snill og rar. ♫♥♪ 
Og røper du ditt navn ♫♥♪ 
så er det intet savn. ♫♥♪