Uten glede blir verden forferdelig trist.
Det var dommen den vise forkynte, til sist.
Diskutert var da sorgens fortreffelighet.
Det å sørge for noe er Guds kjærlighet.
Da var alvor blitt påpekt som værende liv.
Da var troen blitt fredet som eneste giv.
Og den vise lot smile, og sa det så klart:
Uten gleden på jorden var ingenting rart!