Isen som legger seg over bekymringen øker bevisstheten, løsriver demringen. Tanken blir klarere utenom øvelse, utenom synet på livet som prøvelse. Vinteren fremmer den rene bevisstheten, mennesket da ikke lenger en maktende. Gleden fra sorgen blir løst. Hele tristheten sommeren rommer blir måte for aktende.