Når en due vil kurre så gjør den som meg:
Den bestemmer seg for at den vil leke seg
og den ser til at den har det rimelig bra
og at til, lek og moro, er å komme fra.
Og med øynene søker den etter en venn,
det kan være blant småbarn, kan være blant menn,
som kan le mens den kurrer, så leken blir gøy.
Sånn er duen som kurrer. Den gjør deg litt høy.
Og så hever den brystet, og gjør seg litt rar,
som om kjempestor myndighet er hva den har.
Og så går den litt rundt, hvis det passer seg så,
og gir inntrykk av at den er flink til å rå.
Og så blir den litt gal. Og da stopper den opp,
som om det å få være litt rådvill er topp.
Og så kikker den hit. Og så kikker den dit.
Og så styrker den seg ved å gjøre en skit.
Så om du lurer på hva den egentlig vil,
denne duen som kurrer, og som gjør seg til,
skal du vite at latteren er duens trang.
Møte blikket ditt gjør ikke den noen gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar! ♫♥♪
Den er vel snill og rar. ♫♥♪
Og røper du ditt navn ♫♥♪
så er det intet savn. ♫♥♪