To slag

Et tre som bryter ut i skrud
er sannelig en vakker brud,
for sol og regn
et yndig tegn
på tillit til den sanne Gud.

Og dette skal vi tenke når
vi lykkelige har fått vår,
at den skrud er
Vår Herre kjær –
at en er god når en slik står.

Men vår til sommer blir, og høst.
Og en skal være Herrens trøst!
Og Herrens bønn
er Herrens Sønn.
Ved frukt vi lyder Herrens røst!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for din kommentar! ♫♥♪ 
Den er vel snill og rar. ♫♥♪ 
Og røper du ditt navn ♫♥♪ 
så er det intet savn. ♫♥♪