Kan du glemme syndens smerte,
gå til Gud og bli den kvitt?
Er du rustet med et hjerte
som for all pris må slå fritt?
Vil du glemme nestens brøde,
tilgi, slik gi nesten liv?
Vil ditt hjerte alltid gløde
for pardong, for den slags giv?
Må du rydde synd av veien
før den vei er ondskap blitt,
sånn at falt kan nyte heien?
Liv er hva du da er gitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar! ♫♥♪
Den er vel snill og rar. ♫♥♪
Og røper du ditt navn ♫♥♪
så er det intet savn. ♫♥♪